Dagligvaretrenden er fersk og kortreist

Sentral produksjon og lange avstander for frakt, er fullstendig på kollisjonskurs med trenden i dagligvaremarkedet. Forbrukerne krever bedre!

 

Knut Trongmo er tydelig i sin egen analyse. I dag er han 74 år og pensjonist, men fra han var 15-16 år ung har han levd et langt liv i dagligvarebransjen.

– Jeg har jobbet på nesten alle organisatoriske nivåer i dagligvarebransjen, og jeg har hatt tilhold både på Helgeland, i Troms, i Finnmark og i Trøndelag. Jeg har fulgt hvordan ulike trender har kommet og gått, og sett at trendene har vært de samme – overalt i landet, sier han.

 

Store endringer

Forbrukeratferd og forbrukstrender er et eget og avansert fag. Men her er noen hovedtrender for hvordan våre daglige vareinnkjøp har endret seg i løpet av et par korte generasjoner: 

■ Kolonialhandelen hadde et beskjedent utvalg, og som navnet indikerer besto disse butikkene ofte av varer som var importert fra ulike kolonier – som sukker, kaffe, te og krydder. Landhandlerne hadde et bredere utvalg, men i byene kunne forbrukerne velge mellom mange spesialforretninger; bakeren som solgte brød og kaker, slakteren som solgte kjøtt og pølser, fiskehandleren – og så videre.

■ Dagligvarehandelen med sine selvbetjente supermarkeder, gjorde det vanskelig å kunne opprettholde spesialbutikkene, fordi ferskvaredisker og ferskvareavdelinger i dagligvarebutikkene ble et konkurransedyktig alternativ.

■ Lavprisbølgen handlet om å presse prisene overalt der det var mulig, og en konsekvens av dette var at ferskvarediskene ble fjernet, og erstattet med flere frysedisker, der kundene kunne finne kjøtt og fisk, grønnsaker og ferdigretter i frossen tilstand.

■ Kvalitetsbevisstheten utfordret lavprisbølgen etter at kjøpekraften styrket seg. De ulike kjedene konkurrerte fortsatt på pris, men samtidig økte ferskvareutvalget, ikke minst på frukt og grønt. Vi fikk ikke ferskvarediskene tilbake i gammelt omfang, men vi fikk kjøledisker der vi kunne finne ferdigpakket kjøtt og fisk.

– I dag opplever vi nye trender i samfunnet rundt oss som også gir seg klare utslag i kravene vi som forbrukere stiller til dagligvarehandelen – og alt peker i retning av en mer desentral produksjon og en økt ferskhetsgrad, mener Knut Trongmo.

 

Klima og korona

Den første av disse trendene handler om økt bevissthet om miljø og klimautslipp.

– Alle skjønner at det er nødvendig med frakt på varebiler og trailere for å bringe varer ut til butikkene, men samtidig kan ingen frasi seg ansvaret for å redusere unødvendige utslipp. Hvis forbrukerne får et inntrykk av at en dagligvarekjede driver virksomheten på en måte som belaster miljøet unødvendig, vil den samme kjeden lide et omdømmetap, mener han.

Den neste trenden handler om en økt bevissthet om sårbarhet og leveringssikkerhet som er blitt styrket som følge av perioden med koronatiltak.

– Ferskvarer er særlig sårbart, og brød står i en særklasse. Det finnes knapt en varegruppe som er viktigere for en dagligvarebutikk, og dersom en butikk ikke kan garantere at kundene får disse hver eneste dag, vil det bety store problemer, mener han.

Den siste trenden handler om graden av kvalitet og ferskhet.

– Jeg tror ikke det er realistisk å forvente at forbrukere som har gjort seg vant til å kjøpe ferske brød, plutselig skal si seg fornøyd med noe som er dårligere, for eksempel med varer som har blitt fraktet over lengre distanser. Tvert imot tror jeg forbrukerne vil bli enda mer kresne. De har sett andre som kan gå ut og handle et rykende ferskt brød til frokost, og forventer å kunne bli tilbudt det samme selv, sier han.

– Hvordan oppstår slike forventninger?

– Både trendene og forventningene oppstår ved at vi følger med på verden rundt oss. Ikke bare fordi vi ser det på TV, men fordi vi har opplevd det selv. Vi har vært på ferie på kontinentet, og har opplevd hvor flott det var å handle ferskt brød til frokost. Når vi kommer hjem, stiller vi oss spørsmålet om hvorfor vi ikke kan ha det sånn hjemme også, sier han. 

 

 

 

av | 17. des 2020

Del på sosiale medier
Share on Facebook
Facebook
Pin on Pinterest
Pinterest
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin