Ditt favorittbrød bidrar til menneskeverd

Det finnes mennesker som fremstår usynlige for de fleste av oss, og som mer enn noe har behov for å bli sett. Om så ved hjelp av noen brød.

Magne Gulbrandsen (71) og kona hans Britt vet hvem de er. De kjenner dem.
I ganske nøyaktig 48 år har Magne Gulbrandsen vært medlem i Frelsesarmeen, og i de seks siste årene har han sammen med kona si bidratt til matutdeling i Mosjøen, til mennesker som ikke er i stand til å skaffe seg mat på samme måten som de fleste av oss andre.
– Hvor mange det er snakk om kan variere – nesten fra uke til uke. Noen ganger 10 stykker. Noen ganger 20. Det de har til felles er at de er russyke, forteller han.

 

Matutdeling – og tid til en prat

I denne sammenhengen er bidraget fra Bakeriet beskjedent, og handler om å bidra med brød ukentlig til ordningen med matutdeling. Bidraget til Magne Gulbrandsen er derimot formidabelt, fordi han stiller med det mest verdifulle av alt: Tid, engasjement og omsorg.
– Frelsesarmeen har jo drevet med utdeling av mat i mange år, og vi finansierer denne maten på vår egen, tradisjonelle måte – gjennom det vi får inn av penger gjennom gryta vår. Men hvis vi skal gi noe ekstra, så må vi samle dette inn på annet vis, og da ringer vi litt rundt, forteller han.
Innsamling er ofte tidkrevende, og han påpeker noe som i denne sammenheng er noe av det viktigste av alt:
– Jo mindre tid vi trenger å bruke på å ringe rundt, jo mer tid kan vi jo bruke på dem som trenger tiden vår aller mest. Ofte er dette det viktigste: Det å kunne ta seg tid til å prate, og til å lytte, ta folk på alvor, vise respekt og verdighet. Noen av dem kan sitte her flere timer. Jeg dømmer ikke noen av dem. Jeg predikerer heller ikke – ikke med mindre de spør. Og dette bidrar til at de finner en ro – noe jeg tror de savner, sier han.

 

Meningsfullt arbeid

Opprinnelig kommer han fra Sandvika i Bærum, men han flyttet til Mosjøen i 1971, da han giftet seg med Britt – hun som i dag smører den maten som deles ut til dem som kommer på besøk til lokalene til Frelsesarmeen – og som serveres i tillegg til posene med mat som deles ut.
– Jeg er jo pensjonist nå, men mener jeg har en veldig meningsfull oppgave å utføre så lenge jeg får jobbe med mennesker og være til nytte for dem. Jeg jobbet i kommunen i 30 år, i en jobb jeg aldri trodde jeg skulle trives med. Den gang jobbet jeg med psykisk utviklingshemmede, men det viste seg å være en fantastisk jobb, som lærte meg veldig mye, sier han.
Magne Gulbrandsen er blant dem som er takknemlig for å kunne være til nytte for andre. Men selv om rusavhengighet er i ferd med å bli anerkjent som en sykdom, og Frelsesarmeen tar imot mange besøkende, er det en annen gruppe og en annen sykdom som bekymrer ham, og det er de som ikke kommer innom, men lar seg stoppe av «dørstokkmila».
– Ensomhet er i ferd med å vokse seg til en stor sykdom, og jeg frykter at det finnes mange som isolerer seg, og som ingen av oss har helt oversikt over. Vi prøver å drive med oppsøkende virksomhet, men vi klarer ikke å spore opp alle – og det bekymrer meg, sier han.

 

 

 

av | 30. nov 2020

Del på sosiale medier
Share on Facebook
Facebook
Pin on Pinterest
Pinterest
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin