Frykter for den regionale beredskapen

Sist vinter betalte Robert Jakobsen og Meyership ut 1,8 millioner kroner i lønn til trailersjåfører som sto stille foran stengte fjelloverganger.

 

– Vi er gode på frakt og vi har høy leveringssikkerhet. Men det er forhold vi rett og slett ikke kan råde over, sier han.
Jakobsen er markedsansvarlig for Meyership, en aktør som siden 1867 har spesialisert seg på trygg distribusjon, og som frakter på både veier, sjø og bane – og både fjernt og lokalt. I utgangspunktet skulle man tro at han jublet over en utvikling av færre aktører, økt sentralisering og flere oppdrag – men han er tvert imot bekymret over konsekvensene av sentralisering.

 

Bevissthet om lokal trygghet

– Koronapandemien har satt et helt nytt fokus på en del ting, og gitt oss mulighet til å stille noen spørsmål som er veldig viktige. Lokale butikker og lokalmat er blitt viktigere enn tidligere, fordi forbrukerne er blitt bevisste på at handlemønstre bidrar til å sikre lokale arbeidsplasser. Men beredskap og sårbarhet hører også med i dette bildet, og gir oss grunn til å stille noen spørsmål, sier han.
Fraktdistanser og ferskhetsgrad på mat er ett spørsmål som hører med. Plassering av sykehus og omfanget av pasientreiser er et annet spørsmål i den samme debatten. Og det tredje handler overordnet om beredskap og risikoen for at regioner kan komme til å bli isolert for perioder.
– Saltfjellet er en fjellovergang med stor risiko for stengning, og den har fått mye oppmerksomhet. Men dette er jo ikke det eneste tilfellet. I Norge har vi ikke mindre enn tusen punkter der landet stopper opp ved ras, og vi kunne gjerne tatt oss tid til å diskutere hvordan vi håndterer dette. Tidligere hadde vi beredskapslagre av for eksempel mel spredt rundt i landet. Det har vi ikke i dag. Vi har ikke mer enn 3-4 grossister igjen på landsbasis. De er fantastisk dyktige, men vi kan ikke forvente at disse skal bære ansvaret for denne samfunnsutviklingen, påpeker han.

 

Teknologi – et stykke på vei

Bakeriet har i dag tre produksjonsanlegg – i Bodø, Mo i Rana og Brønnøysund – og den desentrale strukturen gir mulighet for kort distribusjon av varene ut til butikkene i hver av regionene. Om dette bakeriet hadde valgt å begrense seg til ett anlegg, ville distribusjonsutfordringen blitt tilnærmet umulig å utføre med den kompliserte Nordlandsgeografien, i alle fall om kvaliteten skulle holdes høy og kostnadene holdes lave.
– Når slike virksomheter sentraliseres, blir det fort ulønnsomt å distribuere til butikker i de mest grisgrendte områdene. Vi kan gjøre vårt ved å samordne logistikken, og samkjøre distribusjon av melk og brød, for eksempel, men utviklingen fortsetter jo, og til slutt blir man innhentet av den, påpeker han.
– Men den teknologiske utviklingen fortsetter jo også?
– Ja, det gjør den! Veldig mye har skjedd på bilene, for eksempel, der vi ved hjelp av varme i lasterommet bidrar til at ikke brødene taper for mye ferskhet under transporten. Og mye kan sikkert gjøres i produksjonen også, der man ved hjelp av E-stoffer kan bidra til at matvarene holder på ferskheten lenger. Men det er ikke sikkert at dette er en ønsket utvikling. Og en fjellovergang som står i risiko for å stenge vil uansett innebære en risiko for både beredskap og distribusjonstid, mener han.

av | 20. jan 2021

Del på sosiale medier
Share on Facebook
Facebook
Pin on Pinterest
Pinterest
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin