Sentralisering kan koste oss en hel generasjon

Som lærer for matfag har Stein Tørresvold som oppgave å levere fagfolk til næringslivet. Sentralisering gjør jobben hans veldig vanskelig.

– Behovet for å utdanne gode fagfolk innenfor yrkesfagene er like stort i dag som det har vært tidligere. Men for at vi skal klare dette er det minst tre forutsetninger som må være på plass, og vi ser at vi er i ferd med å glippe alle disse forutsetningene, advarer han.
Bakeriet i Mo i Rana har ekstraordinære utfordringer som følge av at bakeriet fra nyttår mister Coop som kunde. Coop starter egen produksjon av bakevarer i en annen region, og Bakeriet er tvunget til å si opp nær halvparten av sine ansatte i Rana. Dette får negative konsekvenser for mange flere enn bare Bakeriet selv.

Tre suksessfaktorer

Én av konsekvensene kan komme til å merkes hardt i yrkesfagutdanningen, og for de tre suksessfaktorene som må være på plass for at det også i fremtiden skal utdannes nye fagfolk.

  • Nok lærebedrifter i lokalmiljøet. Håndverkerbedrifter som er villige til å ta inn lærlinger er helt avgjørende for at det kan utdannes nye fagfolk. En av de viktigste årsakene til frafallet i videregående skole, skyldes mangel på læreplasser. I Rana og på Helgeland viser bedriftene vilje til å ta inn lærlinger. Utfordringen er at det blir færre av dem, dels som følge av flytting og sentralisering – dels som følge av nedskalering.
  • Nok søkertilstrømming. Nasjonalt er det en utfordring at søkertilgangen til yrkesfagene er for liten i forhold til behovet for håndverkere, og hovedgrunnen til lav søkertilgang er at yrkesfagene nyter lavere status enn de studiespesialiserte utdanningsløpene, som kan ende i yrker som advokater eller leger. Dette er en felles utfordring, som for de fleste kanskje fremstår som undervurdert.
  • Skoletilbud der ungdom bor. Om nye elever skal rekrutteres til yrkesfagene, er det avgjørende at skoletilbudet finnes så nært elevenes hjemsted som mulig. Nå sentraliseres og samles disse skoletilbudene til færre skoler, som i neste omgang gjør rekrutteringen enda vanskeligere.
    – Sentraliseringen av både bedrifter og skoletilbud er en trussel, mener Tørresvold.

Frykter nedleggelser

Han er selv opprinnelig kokk og baker av yrke, men har i dag 25 år bak seg i skoleverket, der han har vært en glødende forkjemper for å øke statusen til yrkesfagene generelt og matfagene spesielt. Den daglige arbeidsdagen har han på Polarsirkelen videregående – en staselig skole med over 1.200 elever og med tilhold i et smykke av et skolebygg. Her kan Stein Tørresvold stolt vise rundt i moderne og velutstyrte undervisningslokaler – enten elevene skal få undervisning i bakerifag, kjøttfag, eller kokk og servitørfag. Og selv om både skolen og utstyret er splitter nytt, er det slett ikke sikkert at fremtidige elever får like mange valgmuligheter som dagens.
– Fylket legger sine langsiktige planer om skoletilbud, og disse styres jo i stor grad av søkertilgangen. Hos oss har vi i dag rundt 20 elever på videregående kurs 1, og 13-14 på VG 2 kokkefag hvor 3-4 av disse elevene skulle gått på VG2 baker og konditor. Men siden dette ikke er et valg for dem, går de VG2 kokk og servitør i stedet. Jeg skjønner selvsagt at det er kostbart å opprettholde et tilbud med bare halve klasser, og jeg skjønner at det er penger å spare ved å samle tilbudet på færre skoler. Men på lang sikt kan kostnadene ved denne utviklingen bli høy, mener han.

– Mobiliteten blant yngre ungdom er ikke like stor i dag som for en generasjon siden. En 16-åring som kunne vært aktuell for å gå på matfag i Rana, flytter ikke til Bodø for å begynne på matfag, men velger seg et annet fag i stedet – hvis han eller hun i det hele tatt velger å starte på et utdanningsløp, sier han.

Et klart skrekkscenari

Skrekkscenariet er at bransjen i denne regionen mister en hel generasjon, og arbeidskrafta må hentes fra utlandet: Vi spiser importert mat, tilberedt av fremmedarbeidere og servert av fremmedarbeidere.
– Mange har lenge bemerket at svensker dominerer blant servitørene – og ute på kjøkkenet er også innslaget av fremmedarbeidere stort, sier han.
– Men kan TV-kanalenes økte fokus på mathåndverk, gjennom stjernekokker som Ramsey og Hellstrøm, bidra til å øke oppmerksomhet og attraktivitet, og dermed også bidra til økte søkertall?
– Nei, tvert imot! TV-kokker som Gordon Ramsey og Eyvind Hellstrøm har bidratt til å støte ungdom bort fra yrket, gjennom å fremstille dette som en bransje med kjefting og utskjelling – og av sånt blir ingenting attraktivt. Det er anerkjennelse som driver oss, og da må vi heller – uansett hvilken posisjon vi har – jobbe for å finne de gode eksemplene innenfor matbransjen, de som utgjør en forskjell og som skaper gode opplevelser. Dem finnes det faktisk en del av, og ved å løfte disse frem, ville lysten til å bli med på laget blitt styrket, mener han